8 giftige tanker som ødelegger drømmen om økonomisk frihet

Mange kommer til å slite med gjeld mye lenger enn nødvendig.


8 ødeleggende holdninger som gjør gjelda biter seg fast lenger enn nødvendig

De fleste av oss har, eller kommer til å ha, gjeld deler av livet. Mange kommer til å ha mye gjeld i store deler av livet.

Til sammen er gjelda til norske kvinner og menn på ufattelige 3.000 milliarder kroner. De siste årene har den stort sett bare vokst.

Kanskje tenker mange at «gjeld bare er en naturlig del av livet»?

Ikke bra, i så fall.

Vi bør ikke normalisere gjeld. For når vi slår oss til ro med at det er vanlig å ha gjeld, anstrenger vi oss heller ikke for å bli kvitt den.

I stedet lever vi med den. Og vi låner mer. Uten større bekymringer. Helt til vi blir arbeidsløse, syke eller skiller oss. Da kommer gjelda og biter oss. Hardt. Brutalt.

Som jeg har sagt tidligere: Gjeld er som en kvise. Vi kan leve med den. Men vi bør kvitte oss med den så raskt som mulig.

Jeg har allerede skrevet om to metoder som hjelper deg med å bli kvitt gjelda raskere. Så hvordan er ikke problemet. Oppskriften finnes. Og den er ikke veldig vanskelig å følge.

Allikevel er det få som prøver.

Under finner du en rekke påstander. Kjenner du deg igjen i noen av dem, er sjansen stor for at du kommer til å ha gjeld, mye lenger enn du må.

1. «Privatøkonomi er kjedelig»

Det meste i livet handler om penger. Penger du har. Og penger du ikke har. Allikevel synes mange at personlig økonomi er kjedelig. Det er liksom ikke deres greie.

Jeg vet hvordan de har det. Som ung brydde jeg meg katta om penger. Jeg visste bare at jeg ville ha så mange av dem som mulig.

Det var ikke før jeg fikk en solid baksmell på skatten, og var ute av stand til å gjøre opp for meg, at skjønte at jeg måtte ta min egen økonomi på alvor.

Jeg klarte å betale kemneren til slutt. Med lånte penger. Og jeg tok meg kraftig sammen. Jeg lærte å sette opp et budsjett. Jeg fulgte med på forbruket mitt. Sakte men sikkert fikk jeg kontroll over pengene mine.

Ikke gjør som meg. Ikke la det gå så langt at økonomiske vansker er det som får deg til å våkne.

Alt du trenger å vite finnes allerede. Det er skrevet utallige bøker om privatøkonomi. Og på nettet finner du hundrevis, om ikke tusenvis av nettsteder som kan hjelpe deg.

Noe av det første du kan fokusere på, er:

  1. Hvordan sette opp et budsjett.
  2. Overvåke forbruket ditt.

Nei, personlig økonomi er ikke verdens mest sexy tema. Men du bedre så bra det er å kunne en del om det.

2. «Det er viktig å være først med det siste»

Jo, det er kanskje kult å ha den nyeste iPhonen. Eller den splitter nye flatskjerm-modellen fra Samsung. Men det er dyrt også.

Og hva gjør mange for å skaffe seg dyre ting? Jo, de låner penger. Eller bruker kredittkortet.

Og før du vet ordet av det, og før den nye tv-en er nedbetalt, dukker det sannelig opp en ny telefonmodell. Men det er ikke noe problem. Det er jo bare å låne litt til…

En slik runddans reduserer ikke gjelda. Den øker den.

Løsningen?

Å leve godt med modellene man allerede har. Og i stedet for å betale mer på stadig flere lån, kan man bruke pengene til å spare. Til den neste modellen. For det kommer alltid en ny modell…

3. «Jeg fortjener dette!»

Det er bra å belønne seg selv. Kanskje må man trø til ekstra på jobb for en periode? Kanskje har man et mål om å gå ned 10 kilo? Eller male huset?

Da kan en belønning være en god motivasjon. Og noe man fortjener.

Men bruker man «fordi jeg fortjener det» som en grunn til å låne penger, kan det bli problemer.

Mange nøyer seg ikke med den ene belønningen. En tur til Syden, et par storbyweekender, ny sofa og ny spisestue kjøpes med lånte penger. Alt fordi «man fortjener det»

Å øke på lånene er ingen belønning. Satt på spissen er det heller en avstraffelse. Det dytter vekk en av de største belønningene du kan gi deg selv: Å leve et liv i økonomisk frihet.

4. «Alle andre har jo!»

For en stund siden leste jeg et innlegg på Klikk.no. Her forklarte en person hvordan familien følte seg utenfor. De bodde i et godt nabolag, med mange ressurssterke (og hyggelige) naboer.

Innleggsforfatteren kjente på følelsen av å ikke henge med, økonomisk. Han eller hun vurderte å flytte i frykt for å ikke kunne følge opp barna like godt som naboene gjorde…

Jo, det er en konkurranse i mange nabolag. Når den ene naboen kjøper en robotklipper, dukker det snart opp større og dyrere modeller i nabohagene.

En lastebil fra en av de store møbelkjedene, som losser av en ny sittegruppe utenfor et av husene i gata, utløser en liten kolonne av lignende kjøretøy i resten av nabolaget.

Og verre blir det. Takket være oppdateringer på Facebook, Snap og Instagram.

Det kommer sjelden noe godt ut av å holde tritt med naboene. Det koster mer enn det smaker. Resultatet er ofte at man pådrar seg mer gjeld.

Jo, jeg vet. Det er tøft å stå imot. Men det er det eneste alternativet.

Og du… Du er ikke et dårligere menneske, en dårligere mamma eller pappa, eller en dårligere nabo, bare fordi du klipper gresset med håndmakt.

Og hvem vet? Trolig har naboen din har mer gjeld enn deg.

(Kanskje det var nabomisunnelse som fikk Prima Vera til å lage denne sangen?)

5. «Så klart man skal hjelpe barna!»

De siste årene har det blitt en trend at mange foreldre hjelper barna sine inn i boligmarkedet.

  • Noen gir barna pengegaver eller forskudd på arv.
  • Andre tar opp lån, sammen med barna.

I andre tilfeller har barna gjort en økonomisk tabbe. Men det gjør jo ikke noe. For mor og far tar jo bare opp et lite lån for å hjelpe den håpefulle ut av uføret…

Det er en tid for alt. Også det å kutte navlestrengen. Det bør skje før det går så langt at man låner penger for å hjelpe barna.

Når foreldre tar opp lån, for å hjelpe de voksne barna sine, kan dette bli utfallet:

  • Barna lures til å tro at det alltid vil finnes et siste halmstrå, som vil redde dem ut av enhver økonomisk knipe: Mor og far.
  • Foreldrene setter sin økonomiske trygghet i fare. Også om man «bare» stiller som kausjonist.

Nei, helt hjerteløs er jeg ikke. Det finnes grenser for hvor lenge man skal stå på sidelinjen. Vettuge foreldre lar ikke barna gå til grunne.

Men det er mye bedre å lære barna pengevett i ung alder fremfor å rydde opp etter dem når de er blitt voksne.

Og det å låne penger til barnas første leilighet? Ikke gjør det. Fortell dem at de heller må spare. Slik du (ganske sikkert) måtte gjøre også…

6. «Salg? Nei, da bare MÅ man bruke penger»

Ordet «salg» utløser en lykkerus hos mange. Det virker som om selve salget er viktigere enn hvilke varer som er på salg. Dette fører til at mange kjøper ting de ikke har bruk for. Ofte for lånte penger. «For det er jo på salg…»

Et alternativ kan være…

  • Å spare til salgene.
  • Å bare kjøpe ting man trenger.

Mange varer legges ut for salg omtrent på den samme tiden hvert år. Med litt planlegging og disiplin kan du spare pengene du trenger. Så slipper du å øke gjelden ytterligere.

Les mer: Slik sparer du tusenvis av kroner på alt fra ski og reiser til griller, sko og klær.

7. «Jeg skal ha det! Og jeg skal ha det NÅ!»

For veldig lenge siden var mennesket både en jeger og en sanker.

Hun måtte ta til takke med det naturen bød på. Når den bød på det. Oppdaget hun en flokk mammuter, måtte hun handle umiddelbart. Ikke vente til neste dag.

Denne «må-ha-det-nå»-mentaliteten, ble et overlevelsesinstinkt. Og det sitter fortsatt i oss.

Når du går i butikken og kommer over en fristende vare, er det også en urkraft inni deg som vil ha den varen. Nå. Med en gang!

Det er instinktene som tar overhånd. Beklageligvis ødelegger instinktet økonomien vår.

Det fungerte bra for urmenneskene som aldri visste når neste måltid dukket opp.

Men i vårt overflodssamfunn fører de gamle driftene til at vi kjøper på impuls. Og skaffer oss mer gjeld. For vi har jo alltids et kredittkort hvis det er dårlig stelt med kontanter…

Det finnes triks. Ting du kan gjøre for å roe impulsen. Du kan ta en tenkepause i 48 timer, for eksempel.

8. «Jeg betaler bare det jeg må!»

Du må som regel betale på gjelda 12 ganger i løpet av et år. Banken har regnet ut hvor mye du skal betale.

Har du kredittgjeld, også? Hva med et lite forbrukslån?

Hver måned dumper det en regning ned i postkassa di. Eller i nettbanken. I betalingsfeltet står det hvor mye du skylder – alt i alt.

Et annet sted på regningen finner du minimumsbeløpet. Dette er beløpet du betale. De fleste velger å betale denne summen. Ikke ett øre mer.

Og huslånet?

De fleste betaler det banken ber om. Ikke mer.

Dermed blir man sittende med gjeld, mye lenger enn nødvendig.

Velger du i stedet å betale inn ekstra på lånene dine, kan du (i beste fall) redusere nedbetalingstiden med flere år.

Ikke bare svart

Gjeld kan være bra. Mange av våre flinkeste og smarteste ville aldri ha vært der de er i dag hadde det ikke vært for at de kunne låne penger til studiene. Eller ideene sine.

Og mange av oss ville trolig ha bodd i leide sokkelleiligheter resten av livet hadde det ikke vært for at vi kan kjøpe bolig med lånte penger.

Det er ikke noe galt med lån, innenfor rimelighetens grenser. Det blir bare for mye av det gode – Litt for ofte.

Jeg antar at du leser dette fordi du kan tenke deg mer penger til overs. Du ønsker deg trolig større økonomisk frihet. Hvis du har det som ganske mange norske kvinner og menn bør du i så fall gjøre noe med gjelda di.

Her er et lite eksperiment du kan prøve:

  1. Skaff deg en oversikt over gjelda di.
  2. Finn ut hvor mye du betaler til sammen i renter og avdrag i måneden.

Dette beløpet – summen av de månedlige rentene og avdragene – er penger du vil ha til overs den dagen du er kvitt alle lånene.

For mange, er det snakk om mange tusen kroner.

Så jo, gjeld kan være bra. Men du verden så mye bedre det vil bli når den ikke er der lenger…

Kilder: Business Insider, Credit Karma, Self.com

Sjekk disse, også