33 smarte triks for deg som vil spare merkbart mange penger på matvarer

Du kan spare mange tusen kroner i året på mat med disse 33 tipsene...


Norsk mat er ikke dyr! Nå hører jeg både høylytt kremting og til dels aggressive utrop i det fjerne.

Jo, norske matvarepriser er blant de høyeste i Europa.

Men…

Sett i forhold til hva du og jeg tjener i snitt, koster det ikke mye å mette magen her på berget.

  • Vi må i snitt jobbe 1 time og 48 minutter for å sikre én ukes matforbruk.
  • En østerriker må til sammenligning jobbe i 3 timer og 39 minutter for det samme.

Jeg tror litt av vår oppfatning av at norsk mat er dyrt, skyldes at vi bruker en del penger på den. I snitt går 12 % av lønnen vår med til å fylle skuffer og skap.

Når så mye går med til matauk, er det grunn til å tro at det er penger å spare, ikke sant?

Og jo, det er det. Ganske mye faktisk.

Under finner du en rekke tips til hva du kan gjøre for å bruke mindre på mat, uten at det går utover metthetsfølelsen.

1. Bruk handleliste.

Legg aldri ut på handletur uten en handleliste. Skriv en liste over det du skal kjøpe med. Hold deg til listen.

Dermed unngår du bomkjøp. Varer du i verste fall må kaste fordi du ikke bruker dem.

1. Planlegg matinnkjøp for 1 uke av gangen.

Sett opp en ukemeny. Skriv ned alt du trenger for 7 dager fremover.

2. Handle så sjelden som mulig – Gjør en storhandel.

Prøv å handle 1 gang i uka. Jo sjeldnere du er på butikken, desto mindre er sjansen for at du kjøper ting du ikke trenger.

Dessuten…

Hvis du må kjøre bil til butikken… Husk at du sparer en del drivstoff hvis du bare drar 1 eller 2 ganger i uka.

2. Skaff deg en oversikt – Hva har jeg? Hva mangler jeg?

Jeg har rett som det er kommet hjem med varer jeg hadde fra før. Problemet er at jeg ikke er flink nok til å sjekke hva jeg faktisk har i skuffer og skap.

Gjennomfør en varetelling, av og til. Sjekk hva du har. Skriv ned det du mangler.

3. Les tilbudsavisene – Som en hauk.

Mange vil ikke ha uadressert reklame. Synd for dem.

De går glipp av mange gode tilbud, som kunne spart dem for mange penger.

Les tilbudsavisene nøye. Du kan gjøre mange varp hvis du følger med.

4. Last ned apper.

Er du a) motstander av uadressert reklame, eller b) bekymret for at vi bruker så mye papir på reklame?

Det finnes et par apper du kan bruke i stedet:

  • Mattilbud – Samler tilbudsaviser fra alle matvarebutikker i en app.
  • Shopgun – Gjør det samme som Mattilbud. Men denne appen lar deg også bla i tilbudsaviser fra en rekke andre bransjer i tillegg.

5. Bli med i butikkenes bonusprogram.

Foto: Shutterstock

Det er 3 store dagligvareaktører i Norge: Coop, Rema og NorgesGruppen.

Alle har bonus- og rabattordninger.

  • NorgesGruppen – Trumf, som blant annet gir deg bonus når du handler på butikker som Kiwi, Meny, Spar og Joker.
  • Coop – Eget medlemsprogram med kjøpeutbytte på minst 1 % på alt du kjøper.
  • Rema – «Æ»-appen gir deg 10 % i rabatt på frukt, grønt og varer du kjøper ofte.

Mitt tips?

Meld deg inn i alle sammen. Les mer om bonus på dagligvarer her.

6. Ikke handle på tom mage.

Forskere har bevist at det er lurt å spise litt før du drar på butikken.

Handler du på tom mage, er sjansen stor for at du kjøper mer usunn mat. Og mer mat enn du trenger…

7. Ta en sjanse – Lev litt farlig! Velg de billige merkene.

De fleste butikkene i Norge har sine egne merkevarer. De fleste er billigere enn de mer kjente merkevarene.

Og flere tester har vist at mange av butikkmerkene er minst like bra som de dyrere alternativene.

Men ikke alltid.

Av og til er de billige variantene billige, rett og slett fordi de er dårlige kopier.

Media tester innimellom billigprodukter mot mer kjente, dyrere merker. Følg med på disse testene. Her er noen eksempler:

8. Se på kilo- og stykkpris.

I matbutikkene er de fleste varene merket med 2 priser:

  1. Den faktiske prisen for varen du har foran deg.
  2. Kilo- eller stykkprisen for varen.

Se på kilo- og stykkprisen, du. Sammenligne den med tilsvarende varer. For det er den som forteller sannheten om hva en vare faktisk koster.

Her er et eksempel:

Valget står mellom to typer oppvasktabletter.

  • Den ene esken koster 59,- kroner. Den andre 99,- kroner. (99-kronersesken er en del større – den inneholder flere tabletter.)
  • Så ser du på stykkprisen. I den minste esken koster hver tablett 1,99 kroner. Tablettene i den store og dyrere esken koster bare 1,09 per stykk.

Den store pakken koster mer. Men du får mange flere og billigere tabletter med på kjøpet.

9. Ikke la deg friste – 3 for 2 fører bare til at du kaster mer.

Mange butikker kjører på med «3 for 2»-tilbud. Jo, hyggelig med tilbud. Men det er en viss fare for at du kjøper mer enn du trenger.

Så tenk deg om før du slår til på slike tilbud.

Ender de med at du må kaste mat, er ikke tilbudene så gode lenger.

10. Sjekk innover i hyllene – Der finner du varene med lengst holdbarhet.

Mye av maten vi kaster, har gått ut på dato. Dette lille trikset gir deg mer tid før du i verste fall må gjøre noe drastisk med beholdningen i kjøleskapet.

  • De fleste butikkene plasserer varer som er nærmest utløpsdatoen, først i hyllene.
  • Varene, som har lenger holdbarhet, plasseres bak disse.

Så stikk hånda et stykke inn i hyllene. Der finner du varene som holder lenger.

11. Bruk egne handlenett.

Kjøp egne handlenett. Så slipper du å betale 1,- krone (eller mer) for hver plastpose du trenger.

12. Gå på skattejakt blant hermetikken.

Lenge siden du kikket nøyere på hva som befinner seg i hermetikkhyllene?

Det finnes mye bra mat der, skjønner du. Og – ikke minst – billig.

13. Handle i sesong. Da er det billigere.

Billigere på sensommeren… Foto: Shutterstock

Frukt og grønnsaker har sine sesonger. Gjerne sent på sommeren, når åkrer og frukttrær tømmes for godsaker.

I denne perioden er varene billigere enn ellers i året.

Dette gjelder til en viss grad kjøtt og fisk også.

14. Besøk en såkalt «innvandrerbutikk».

Innvandrere fra hele verden tar med seg mye spennende til Norge. Og billigere mat.

I mange av de større byene finnes det såkalte «innvandrerbutikker». De har ofte et rikt utvalg av frukt, grønt og krydder.

Og de beste av alt?

De er ofte billigere enn sine kjedekolleger.

15. Kan du handle rett fra kilden?

Besøk en gårdsbutikk, spar penger. Foto: Brandstorp Gårdsbutikk

Mange bønder selger produkter rett fra gården. Ofte kan det være penger å spare på å gå rett til kilden.

Sjekk om det finnes gårdsbutikker i nærheten av deg.

16. Besøk «söta bror».

Mye er fortsatt billigere i Sverige. Bor du i nærheten? Eller skal du på bilferie hos «söta bror»?

Da kan du like gjerne fylle opp en handlepose eller 5.

Spesielt ost, andre meieriprodukter og kjøtt er til dels mye billigere på den andre siden av grensen.

De neste tipsene handler om å fryse ned mat. Derfor er det på sin plass at du får vite litt mer om hva som kan fryses ned – og hva du bør unngå å putte i fryseren.

17. Skaff deg en fryser.

En god og romslig fryser kan fort koste mellom 3.000,- og 4.000,- kroner. Det er allikevel en investering du bør ta.

En fryser kan hjelpe deg med å spare mange penger. Det trenger ikke å ta lang tid før du har tjent inn igjen det du betalte for den.

18. Kjøp frossent.

De frosne variantene er ikke dårligere enn de ferske. Dette gjelder ikke minst grønnsaker.

Faktisk inneholder frosne grønnsaker ofte mer næring enn de ferske på vinterstid, for eksempel…

Og de er billigere.

19. Kjøp på tilbud – Frys ned.

Med en fryser i hus, er det enklere å slå til på alskens tilbud som dukker opp. For da trenger du ikke å kaste mat som du ikke bruker der og da.

Kjøp inn større mengder av butikkenes tilbudsvarer.

Frys dem ned.

20. Lag store porsjoner – Frys ned.

Mye middagsmat kan fryses ned. Ha det i bakhodet når du lager maten. Lag så store porsjoner at du kan fryse ned deler av den.

Kjekt å ha på travle dager, eller når middagskreativiteten har tatt seg en pause.

21. Kjøp varer som snart går ut på dato – Frys ned.

Mange butikker setter ned prisen på varer som er i ferd med å gå ut på dato. Kjøp en større mengde av varene. Putt dem i fryseren.

Obs! Sett deg inn i hva du bør tenke på ved nedfrysing av matvarer. Her er litt lesestoff.

22. Lag din egen, lille kjøkkenhage.

Har du en liten hagelapp? Lag en kjøkkenhage. Da vel.

  • For det første sparer du penger på det du dyrker selv.
  • For det andre: Å spise noe man har dyrket selv, er mildt sagt tilfredsstillende.

Har du ikke tilgang til en hage? Sjekk om det finnes kolonihager nær deg.

Mange bønder leier også ut en liten del av jorda si. Sjekk om det finnes slike tilbud i nærheten.

23. Dyrk urter i vinduskarmen.

Urteplanter er dyre. Du kan spare en hel del på å dyrke dem selv.

Du kan for eksempel dyrke salvie, rosmarin, timian, lavendel og en rekke andre arter i potter.

Fordelen med potter er at du kan ha dem i vinduskarmen på vinteren. Så, når det blir varmere i været, kan du sette pottene ut.

Her er et par artikler som hjelper deg i gang.

24. Bli en sanker – Utnytt bærhøsten.

Spar penger på å plukke multer og andre bær selv. Foto: Shutterstock

For noen år siden, kunne Dagsrevyen fortelle at store mengder bær, råtnet på rot i skogen. Folk hadde sluttet å plukke dem.

Slik er det ikke lenger.

Flere og flere putter bærsankeren oppi en bøtte. Så strener de innover i skogen på jakt etter blåbær og tyttebær.

Bringebær finnes det også rikelig av mange steder i landet.

Og myrenes gull – multa…

Ett kilo multe kan koste opp mot 150,- kroner. Da er det mye å spare på å plukke selv.

Men det stopper ikke der.

Flere bønder tilbyr selvplukk på åkrene sine. Jo, det koster penger. Men du kan spare atskillig på en rekke sorter grønnsaker og bær hvis du plukker dem selv.

Et tips: Søk etter «selvplukk» på Facebook og Finn.no på sensommeren…

25. Lær deg å jakte og fiske.

Ikke alle ønsker å bli jegere. Det er forståelig.

Men hvis tanken om å bli det ikke er helt fjern for deg, synes jeg du bør undersøke hva som kreves.

Får du for eksempel plass på et jaktlag under elgjakta, er det bare å gjøre plass i fryseren. Du kan leve godt en hel vinter etter at jakta er over.

Fisking er kanskje mer aktuelt for flere.

Spesielt havfiske kan sørge for å fylle opp fryseren temmelig raskt.

26. Drikk vann fra springen.

Springvann er billigere… Foto: Shutterstock

En vannflaske i butikken eller i kiosken, koster raskt 20,- til 30,- kroner.

Vann fra springen koster… nesten ingen ting.

Ta med deg flaskevann hjemmefra. Det er som regel minst like bra som det du kjøper.

27. Skaff deg en termos til kaffen eller teen.

De fleste artikler som handler om å spare penger, starter ofte med kaffe. Og det er ikke så rart.

Nordmenn er på kaffetoppen.

I snitt drikker vi 160 liter i året. Mye av dette kjøper vi i kiosker og på kaffebarer. Dette blir det fort mye penger av.

Lag heller kaffen hjemme. Hell den over på en god termos.

Du kan spare mange tusen kroner i året hvis du bytter ut utekaffe med hjemmekaffe på termos…

28. Lag mat fra bunnen av – Det er billigere.

Mange retter blir billigere hvis du lager dem fra bunnen av. Her er noen eksempler:

En annen fordel med å gjøre alt selv, er selvsagt at du har bedre kontroll over hva de ulike rettene inneholder…

29. Ha restemiddager.

Vi kaster alt for mye mat i Norge. Dette er ikke bra, hverken for miljøet eller lommeboka di.

Lær deg å bruke middagsrester.

  • Kjøttet fra den deilige søndagsmiddagen, gjør seg ypperlig i en lapskaus senere i uka.
  • Fiskerestene passer ypperlig til en fiskesuppe noen dager senere.

Sjekk Restemat.no for mer inspirasjon.

30. Bak brødene dine selv.

Brødet blir billigere (og bedre) hvis du baker selv. Foto: Shutterstock

I snitt spiser en nordmann godt over 40 kilo brød, eller 54 hele brød, i året.

Vi er glade i vårt daglige brød, her på berget.

Baker du dem selv, kan du spare mange penger.

  • Et typisk butikkbrød koster fort 30,- kroner.
  • Du kan bake gode brød hjemme for 4,- til 5,- kroner.

Det sier seg selv: Hjemmebakte brød er godt for økonomien. Og så smaker de så godt…

31. Si ja til matpakka.

Ikke kjøpe lunsjen ute. Smør med deg en matpakke før du drar på jobb eller skole.

Og matpakka behøver absolutt ikke å være kjedelig, type 1 blings med hvit, 2 med servelat.

Du kan være ganske kreativ og raus med innholdet i matpakka di. Og fortsatt vil den trolig være en god del billigere enn lunsjen du kan kjøpe i kantina.

32. Del på utgiftene – Lag mat sammen med andre.

Nei, jeg sier ikke at du skal elge deg innpå naboen. Men fakta er som følger: er man flere om å dele de økonomiske byrdene, blir sluttregningen ofte lavere.

Jeg kjenner flere familier som går sammen et par ganger i uka og lager middag sammen.

  • Det er billigere.
  • Det er hyggelig.
  • Det gir avlastning i en stresset hverdag.

33. Bli halv-veggis

Vi spiser mye rødt, kjøtt. For mye, mener noen.

Nei, jeg sier ikke at du skal bli vegetarianer på heltid.

Men bytt ut kjøtt med mer grønt litt oftere. Det blir billigere slik. Og mest sannsynlig har kroppen din godt av det også.

Til slutt…

Det finnes helt sikker mange flere tips. Har du et? Ta kontakt med meg på denne siden.

Og til deg som lurer på om det i det hele tatt er noen vits i å prøve.

Prøv dette i en måned:

  1. Bak brødene dine selv.
  2. Ikke kjøp kaffe eller te ute.
  3. Drikk kun van fra springen.

Jeg er sikker på at bare disse 3, enkle rådene vil spare deg for mange hundre, kanskje godt over 1.000,- kroner i den måneden du prøver det ut…

Så ja, det er absolutt verdt å prøve…

Kilder: KK, Kulinarisk, Side 2, Penger til alle, Familieverden, Elin Reitan, Nettavisen

Sjekk disse, også