Mine 82 beste sparetips – Del 1

Disse tipsene kan spare deg for mange tusen kroner i året.


«Den tyngste bør er en lett pung», heter det i et gammelt ordtak. Og selv om penger kanskje ikke gjør deg lykkelig, skader det aldri å ha noen kroner til overs.

Under finner du en rekke tips som fyller pungen, i større eller mindre grad. Dermed blir børa lettere å bære.

1. Sett opp budsjett

Noe av det viktigste du kan gjøre er å skaffe deg oversikt.

  • Hvor mye penger kommer inn?
  • Hvor mange av pengene forsvinner ut igjen?

Lær deg å sette opp et budsjett. Du kan for eksempel sette opp et «nullbudsjett».

2. Finn pengelekkasjene – Ta vare på alle kvitteringer

Lån, strømregninger, utgifter til bil, mobil, barnehage, SFO og slikt… Disse utgiftene er som regel lette å holde orden på ettersom de dukker opp regelmessig.

Men for å få en fullstendig oversikt over forbruket ditt, bør du også samle på kvitteringer.

  1. Samle absolutt alle kvitteringer i et par måneder (eller tre).
  2. Del gjerne kvitteringene inn i grupper: mat, klær, transport, forlystelser, osv.
  3. Legg sammen utgiftene og før dem opp i budsjettet.

Gjør du dette, skjer 2 ting:

  1. Du får en fullstendig oversikt over hva du/dere bruker penger på.
  2. Du får deg trolig en overraskelse eller to når du oppdager hvor mye penger som går til hva.

Hvis du både har laget en fullstendig forbruksoversikt og satt opp et budsjett, bør du klappe deg selv på skuldra. Du har vært flink!

Nå har du et godt utgangspunkt for å få mer penger til overs. Under finner du en rekke tips som hjelper deg i gang.

3. Be banken om å senke rentene dine – Eller bytt bank

Har du hatt huslån en stund?

Da er sjansen stor for at gapet mellom husets verdi og hva du skylder banken, har økt. I din fordel. Etter hvert som lånet blir mindre, reduseres bankens risiko.

Enden på visa bør bli en lavere rente på det som står igjen av lånet.

Snakk med banken din. Be om en lavere rente.

Får du det ikke som du vil, bør du se deg om etter en annen bank. Det finnes nok av banker som er villige til å gi din nåværende bank konkurranse.

Resultatet?

Mer penger til overs hver måned.

Bruk en tjeneste som Finansportalen.no for å finne en bank med en god rente.

4. Samle forsikringene

Har du forsikringer i flere selskaper? Du kan få gode rabatter hvis du samler alle forsikringene dine i ett selskap.

Hvor mye du kan spare? Flere tusen kroner i året.

Enkelte selskaper kan gi opp mot 20 % i rabatt hvis du plasserer alle forsikringene hos dem.

Du kan for eksempel bruke Tjenestetorget.no for å finne et selskap som passer deg.

5. Kutt ut unødvendige forsikringer

Når vi snakker om forsikringer… Gå igjennom forsikringene dine. Finn ut om det er noen du ikke trenger.

Vi er litt sløve på dette området. Mange av oss betaler for svindyre forsikringer vi strengt tatt ikke behøver.

6. Finn den beste strømavtalen

Når dette skrives, er strøm billig. Men det er fortsatt mulig å spare flere tusen i året hvis du bytter til en billigere strømleverandør.

Bruk tjenesten Strompris.no til å finne en lommebokvennlig leverandør.

Les mer: Flere tips til hvordan du reduserer strømregningen

7. Skaff deg et billigere telefonabonnement

Det finnes en jungel av mobilabonnement å velge mellom. Du kan spare flere hundrelapper, kanskje tusenlapper i året hvis du går for et billigere abonnement.

Heldigvis finnes det tjenester som hjelper deg.

Du kan for eksempel bruke Tek’s abonnementsoversikt på å finne et billigere tilbud.

Les mer: Slik får du et billigere mobilabonnement

8. Skaff deg en varmepumpe

Dette med varmepumper er ikke helt enkelt. Jo, de fleste kan i utgangspunktet spare flere tusen i året hvis de installerer én. Men ikke alle sparer – Ofte fordi man unner seg mer varme enn man strengt tatt trenger.

Men – i teorien – ser regnestykket slik ut:

En luft til luft-pumpe kan skjære vekk 5.000,- til 8.000,- kroner fra strømutgiftene i året.

Når du tar med at selve installeringen koster rundt 25.000,- kroner, tar det ikke mange år før du går i pluss.

Men… Da er det viktig at du setter deg inn i hvordan du skal bruke varmepumpen på en god måte. Enova har en god artikkel som vil hjelpe deg med å avgjøre om en varmepumpe er lurt eller ikke.

Her er flere tips fra Enova:

9. Senk temperaturen – Bruk ullsokker

I «gamle dager»… Da var det kaldt, da! I min barndoms dal kunne det lett bli -40 (ja, minus 40!) I tillegg var strømmen både ustabil og dyr.

Det hendte at det kom frostrøyk ut av munnene våre når vi våknet om mårran.

Hvordan vi løste det?

Vi kledde på oss.

Det er strengt tatt ingen menneskerett å rusle rundt i shorts og t-skjorte året rundt.

Senk innetemperaturen. Ta på deg ullklær og raggsokker hvis du synes det er kaldt. Resultatet synes på strømregningen.

10. Kvitt deg med lånet raskere – 1

Lånerenter går opp og ned. Resultatet blir at vi betaler mer eller mindre på lånet hver måned.

Dette tipset fungerer når renten går ned. Ved en rentereduksjon velger de fleste å betale det banken ber om.

De smarte betaler inn like mye som før renten gikk ned. Gjør du det, vil de månedlige avdragene øke, og gjelden krympe raskere.

Hvordan dette er med på å spare penger?

Jo, du blir kvitt lånet raskere. Og fordi du bruker kortere tid på nedbetalingen, blir ikke de totale renteutgiftene like høye.

11. Kvitt deg med lånene raskere – 2

Har du flere lån? Dette tipset hjelper deg med å bli kvitt dem fortere. Du vil kunne spare mange tusen på rentene.

  1. Sett opp en liste over alle lånene dine.
  2. Ranger lånene etter a) rentene – fra høyest til lavest, eller b) fra den minste lånesummen til den største.
  3. Betal inn ekstra på enten lånet med høyest rente, eller minst lånesum. Betal så mye du klarer hver måned. De andre lånene betaler du som normalt.
  4. Når det første lånet er nedbetalt, går du løs på det neste lånet på listen. Og her kommer kluet:
  5. Bruk summen du betalte på det nedbetalte lånet til å betale inn ekstra på lån nummer to på listen.
  6. Fortsett slik til du er kvitt all gjelda.

Hvordan du sparer penger?

Jo lenger du har et lån, desto høyere blir de totale renteutgiftene. Så det er god medisin for pungen å kvitte seg med lån så raskt som mulig.

Les mer: Slik blir du kvitt gjelden mye raskere

12. Dropp fancy kaffe – Bruk termos. Eller automaten på jobb

Så å si alle «spareguruer» starter sine sparetips med å be oss droppe den daglige cappuccinoen eller latten. Og det er ikke uten grunn.

  • En latte koster rundt 40,- kroner.
  • Kjøper du én hver dag, 5 dager i uka, 50 uker i året, bruker du 10.000,- kroner på kaffe.

Automaten på jobb tilbyr neppe like god kaffe. Men den er som regel myyye billigere.

Og kanskje et enda bedre tips?

Børst støv av termosen. Ta den med på jobb hver dag. For kaffen du lager hjemme er den absolutt billigste. Og den smaker ikke så gæern’t heller.

13. Stopp «lommetyvene»

Jeg tror det var forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim som brukte uttrykket først: Lommetyver.

Du kjenner deg helt sikkert igjen.

Du skal til å betale matvarene i kassen. Ved kassen får du øye på en særs fristende sjokolade, eller et blad du kan tenke deg å lese.

Så du slenger sjokoladen, og kanskje bladet også, oppi handlekurven.

Eller du skal bare betale for bensinen på bensinstasjonen. Ettersom det er varmt i dag, får du plutselig brålyst på en is fra isdisken som står like ved kassen.

Disse småkjøpene blir til mye penger i løpet av et år.

Og her kreves det at du øver deg. Du må øve deg på å gå i matbutikken, kiosken eller bensinstasjonen uten å komme hjem med mer enn hva du planla.

Det er vanskelig. Absolutt. Du må være disiplinert.

Men når du har gjort dette i en måned eller mer, blir det fort en vane å overse fristelsene… Du har kontroll på lommetyvene.

14. Seriøst! Slutt å røyke og snuse

Jo, så klart for helsens skyld. Men også for lommeboken.

Her er noen sluttetips fra psykolog Jan-Ole Hesselberg

Du klarer ikke å slutte, sier du?

Prøv å redusere forbruket da, i det minste. 1 snusboks mindre i uka blir nesten 6.000,- kroner spart i løpet av et år.

15. Kan du sykle eller gå til jobben? Gjør det!

Hvis du bor i et ikke altfor kupert terreng, er det utrolig hvor raskt du kommer deg på jobb på en sykkel. Og takket være elsykler har du ikke lenger brukbare unnskyldninger i oppoverbakker heller.

Å gå tar ganske sikkert kortere tid enn du tror, også.

Så la bilen stå. Test føtter eller sykkel. Kroppen din vil takke deg. Og lommeboka vil stortrives.

Og du… Ikke hør på Kopperud!

16. … Eller ta bussen

La gå. Å sykle eller å gå i stiv kuling, regn, sludd og torden er ikke spesielt oppbyggelig. Men ta buss eller bane, da vel.

Sammenligner du et månedskort på bussen med hva det koster å kjøre og parkere en bil, vil det kollektive vinne stort sett hele tiden.

17. Planlegg alle handleturer – Handle stort én gang i uka

De daglige turene innom matbutikken, gjerne på vei hjem etter jobb eller skole, kan bli dyrere enn nødvendig. Det blir ofte til at man kjøper med seg mer enn det man trenger.

Bruk heller god tid hjemme på å skrive en handleliste. Når du går gjennom skuffer og skap, er det lett og se hva du har nok av og hva du trenger.

Og prøv å handle stort, én gang i uken.

Da slipper du disse småturene innom butikken som «lommetyvene» (se punkt 13) elsker.

18. Ikke handle mat når du er sulten

Forskere har bevist at vi både handler mer mat enn vi trenger og mer usunn mat når vi er sultne. Så sørg for at du er god og mett når du går inn i matbutikken.

19. Saumfar alle tilbudsaviser på matvarer

Bestemor var flink. Hun nileste alt hun kom over av tilbud fra matbutikkene. For du kan spare mange penger i løpet av et år hvis du slår til på butikkenes tilbud.

Bestemor ville ha stortrivdes i dag. For i dag kan du sjekke det meste på nettet. De fleste butikkene legger ut dags- og ukestilbudene på nettsidene sine:

Du kan også laste ned en app fra Mattilbud.com. Den samler tilbud fra de fleste matvarebutikkene i Norge.

20. Kjøp inn stort av ting det går mye av

Vaskemidler, toalettpapir, tørkepapir – Slike ting som vi ha… Kjøp inn stort. Du kan ofte få kvantumsrabatter.

I tillegg har en rekke idrettslag og foreninger begynt å tjene penger på salg av disse produktene, ofte til en svært hyggelig pris.

Ta kontakt med idrettslagene der du bor og sjekk om de har noe papir på lager.

21. Sjekk abonnementene dine – Kvitt deg med så mange som mulig

Avisabonnementer, magasiner, Netflix, HBO, Spotify, Apple Music, diverse treningsstudioer…

Har du noensinne telt hvor mange abonnementer du har? Og viktigere: Trenger du dem?

Ta aviser, for eksempel. Nå er det jo stadig færre som abonnerer på dem. Men hvis du fortsatt er blant dem som tviholder på papiravisen…

Har du vurdert å bare abonnere på den digitale utgaven? Flere aviser gir deg nemlig rabatt hvis du sløyfer papirutgaven.

22. Bruk gjerne kredittkort – Men unngå renter og gjeld

Helt sant! Du kan spare en god del penger med kredittkort. De ulike bankene har inngått avtaler med en rekke butikker og tjenesteleverandører om rabatter.

Du kan få til dels veldig gode rabatter med de beste kortene.

Men…

Du må alltid huske å betale alt du skylder når den neste kredittkortregningen kommer. Gjør du ikke det, blir det lagt renter på beløpet du skylder.

23. Smør matpakke

På min forrige arbeidsplass, kjøpte jeg varm lunsj nesten hver eneste dag. Den var som regel knallgod. Men så kostet den fort 50,- til 60,- kroner.

Jeg tør ikke tenke på hvor mye jeg kunne ha spart hvis jeg hadde smurt matpakke alle de 10 årene jeg jobbet der.

Derfor – Jeg slår et slag for matpakka. Du kan spare tusenlapper hvert bidige år.

24. Spar til store innkjøp

Det er blitt normalt å ta opp forbrukslån når hjemmet skal forsterkes med en ny tv eller et nytt kjøleskap. Men forbrukslån er dyre. Rentene kan være godt over 20 %.

Velger du i stedet å spare til de store innkjøpene, slipper du den dyre renten.

25. Bruk tannlege.no til å finne en billigere tannlege

Visste du at en rotfylling er dobbelt så dyrt hos Norges dyreste tannlege enn hos den billigste?

Nå vet ikke jeg om han som er dyrest, også er dobbelt så dyktig…

Du kan i alle fall spare mange penger på å undersøke priser hos de ulike tannlegene. Og du trenger ikke å anstrenge deg voldsomt heller.

Bruk Hvakostertannlegen.no til å finne en tannbehandling som er snill mot lommeboken din.

26. Betal regninger før eller forfall

Det er selvsagt god folkeskikk å gjøre opp for seg før betalingsfristen går ut. Men du sparer penger også.

Passer du alltid på å betale før forfall, slipper du unna purregebyrene. De kan raskt komme opp i flere hundre kroner hver måned hvis du er sent ute med mange nok fakturaer.

27. Handle julegavene i romjulen

Jula varer ikke til påske. For derimellom kommer de store salgene.

Det høres kanskje litt søkt ut.

Men er du litt bevisst, er det mye å spare på å spre julegavekjøpene utover året, når de ulike sesongsalgene pågår.

Så hvorfor ikke starte med romjuls- og januarsalgene?

Les mer: Slik sparer du tusenvis av kroner på alt fra ski og reiser til griller, sko og klær

28. Kjøp brukt

Finn.no og Facebooks markedsplass er eldoradoer for alle som vil spare penger. Du skal ikke behøve å lete lenge før du finner virkelig gode tilbud.

Og det er ingen skam å handle brukt. Tvert imot.

Det er bra – både for miljøet, og ikke minst lommeboken.

29. Bruk ferien i Norge

En charterferie til syden koster fort mellom 5.000,- og 10.000,- kroner per hode.

Med slike priser kan en familie kjøpe seg både et stort og flott telt og masse campingutstyr.

Pakk telt, utstyr og familien inn i bilen og dra på oppdagelsesferd i Norge. Det er så mye flott å se på og være med på.

Og vil du gjøre det enda billigere?

Finn frem syklene. Du kommer veldig langt på sykkel i løpet av 4 uker…

30. Kutt ut papirregninger

Takk ja til e-faktura og autogiro. Dermed slipper du gebyret for å få tilsendt regningen på et stykke papir.

Mange firmaer tar seg godt betalt for å skrive ut fakturaen og sende den til deg i posten.

31. Finn ut når det er billigst å fylle drivstoff

Prisene på diesel og bensin variere fra dag til dag, ja fra time til time. Finn ut når det er billigst å tanke.

Tradisjonelt har søndag kveld, eller tidlig mandag morgen vært de billigste tidspunktene.

32. Du kan kjøpe billigere linser på nettet

Bruker du linser? Du kan spare en god del ved å kjøpe linser på nettet. Så lenge du vet hvilken styrke du trenger, er det ingen grunn til å betale ekstra for linsene i en fysisk forretning.

33. Slik skaffer du deg billigere leiebil

Du må ikke ringe hver enkelt bilutleier for å sammenligne priser på leiebil. Du kan bruke tjenester som Bilutleie24.no og leiebilguiden.

Les mer: 18 tips som sparer deg for mange penger når du skal leie bil

34. Dropp egen bil – Bruk naboens i stedet

Bor du slik til at du strengt tatt trenger en bil bare av og til? Da kan du slippe å kjøpe din egen bil. Du kan leie av naboen i stedet. Sjekk Nabobil.no.

35. Bruk SIFOs referansebudsjett som et utgangspunkt

Ok. Så skal du sette opp et budsjett for deg og familien. Men du vet kanskje ikke hvor du skal starte?

Sifo – Statens institutt for forbruksforskning – har et referansebudsjett. Det kan gi deg en pekepinn på hvilke forbruksutgifter du bør ta med.

36. Trenger du egentlig dagsavisen?

Nei, jeg ønsker ikke å bidra til papiravisens død. Men jeg må allikevel ta med dette punktet.

Mange aviser lar deg velge:

  1. Avis på papir og digitalt.
  2. Kun den digitale utgaven.

Min avis er Adresseavisen. Hvis jeg kun velger den digitale utgaven, kan jeg spare i underkant av 2.000,- kroner i året.

37. Sjekk kilopris eller stykkpris når du handler mat

Dagligvarer er som regel merket med to priser:

  1. Prisen for den faktiske varen.
  2. Kilo-, liter- eller stykkprisen.

Sjekk de siste prisene, du. For det er disse som hjelper deg med å spare penger.

Ta to pakker med oppvasktabletter, for eksempel:

  1. Pakke 1 koster 98,- kroner.
  2. Pakke 2 koster 118,- kroner.

Enkelt, ikke sant? Da tar vi med oss pakke 1, eller?

Vent litt. Sjekk prisen med liten skrift. Stykkprisen.

  1. Tablettene i pakke 1 koster 2,10,- kroner per stykk.
  2. Tablettene i pakke 2 koster 1,78,- kroner per stykk.

Så selv om pakke 1 koster mindre, er det mer lønnsomt å kjøpe pakke 2. Du får mer oppvask for pengene.

38. Hold fartsgrensa

Denne burde være selvsagt. Men det er den ikke. Altfor mange kjører for fort.

Én ting er at det er farlig. Både for andre og deg selv. En annen ting er at du kaster bort penger.

Blir du for eksempel tatt av politiet, kan bøtene bli mange tusen kroner. Ikke særlig sparevennlig.

Men du sløser drivstoff, også.

Historien under handler riktignok om lastebiler, som bruker en god del mer drivstoff enn personbiler. Men like fullt…

Nistad transport i Sunnfjord fikk sine sjåfører til å la være å bryte fartsgrensene i to år. På dette sparte de:

  • 75.000 liter diesel.
  • 1,2 millioner kroner (!)

Så hold fartsgrensene – det lønner seg.

39. Sjekk lufttrykket i dekkene

Du kjører trolig med for lavt lufttrykk i bildekkene dine. Dette koster deg penger.

Hvis lufttrykket er for lite, øker den såkalte rullemotstanden. Økt rullemotstand innebærer at motoren må jobbe hardere for å bevege bilen.

Resultatet?

Et høyere drivstofforbruk og utslipp.

Broom har regnet ut at feil lufttrykk koster deg nesten 1.000,- kroner i året i økte drivstoffkostnader. I tillegg kommer den økte slitasjen på dekkene som innebærer at du må skifte dem oftere.

Så sjekk lufttrykket så ofte du kan.

Her er flere sparetips for bilister (fra den gang det het Statoil…)

40. Legg ned et forbud mot brus og godteri

I 2015 drakk hver av oss 55 liter sukkerholdig brus. Og vi spiste 14,2 kilo godteri.

  • For det første: Det er ikke sunt.
  • For det andre: Det er mange penger å spare, for eksempel hvis du bytter ut brusen med saft.

41. Bak dine egne brød

Et hjemmebakt brød smaker bedre enn dem du kjøper. Og de sparer deg for mange penger – Hele 5.600,- kroner i følge Dinside.no.

42. Lag din egen saft og ditt eget syltetøy

Plukk bær i skogen. Dyrk dine egne bær og epler i hagen.

Har du ikke hage? Sjekk om det finnes bønder i nærheten som tilbyr selvplukk. Kanskje kan du få plass i en parsellhage, også?

Sylt og saft hjemme på kjøkkenet.

Saft og syltetøy du lager selv, smaker bedre. Og er betraktelig billigere enn kjøpevariantene.

43. Skaff deg en fryser

En fryser kan hjelpe deg med å spare mange penger. Da tenker jeg ikke på en sånn liten boks som er på toppen av noen kjøleskap.

Nei, skaff deg en stor fryser.

  • Du kan fryse ned rester.
  • Du kan sanke fra skog og hage. Så fryser du det ned.
  • Du kan kjøpe matvarer på tilbud og fryse dem ned til du trenger dem.

44. Kjøp brød på tilbud – frys dem ned

Noen butikker selger brød på tilbud. Andre lar deg kjøpe brød fra i går til halv pris. Kjøp opp stort og putt i fryseren.

Er brødet litt tørt? Eller har piffen gått ut av det? Prøv dette trikset:

  • Sett stekeovnen på 190°
  • Fukt brødskorpen med litt vann
  • La brødet stå i ovnen i 10 minutter

45. Ha en restedag

Vi kaster altfor mye mat her i landet. Dette er ikke bra for miljøet. Det er heller ikke bra for lommeboka.

Innfør en restedag minst én dag i uken. Trenger du inspirasjon?

Ta en titt på bloggen restemat.no. Eller skaff deg boka «Restekjærlighet».

Klar for flere tips? Sjekk ut del 2. Enda flere tips? Sjekk disse:

Alle bilder: Shutterstock – Kilder: Dagens Næringsliv, Finanssans, Nyttig Info

Sjekk disse, også