Legg vekk kredittkortet når du vil unne deg noe – Her er 7 ting du kan gjøre i stedet

Du må unne deg noe. Du må belønne deg selv. Selv jeg mener det.

Har du lest mer enn et par setninger av det jeg har skrevet på Spareglad.no, har du kanskje inntrykk av at jeg er nesten sykelig opptatt av sparing…

Men jeg er på ingen måte asketisk. Så klart du skal ha det moro av og til!

Problemet, for min del, har vært at morsomhetene ofte har blitt betalt med kredittkortet. Og skal vi tro media (for alt er ikke «fake news») er jeg ikke den eneste.

Alternativet

De fleste av oss unner oss noe ekstra. Koste hva det koste vil. Om det betyr at vi bruker kredittkort eller tar opp et forbrukslån spiller mindre rolle. Vi vil ha det. Og vi vil ha det nå!

Klok av skade har jeg måttet finne alternativer. Men det tar tid. Og det krever en innsats.

Belønningen er at du ikke brekker ryggen økonomisk. Du skaffer deg ikke mer gjeld. Og du slipper å ligge søvnløs etter at festen er over, i frykt for at du har gapt over for mye.

Sparing…

Alternativet er å spare til moroa i stedet for å kjøpe den på kreditt.

Lag et morofond!

Det spiller nesten ingen rolle hva du ønsker å unne deg… Du kan spare til det meste. En drømmeferie i Karibia. En scooter du aldri hadde råd til i dine yngre dager. Et nytt bad.

Nei, du kan trolig ikke kjøre rundt på den nye, kule scooteren i morgen.

Men det er overraskende lett å spare sammen de kronene som kreves for at drømmen skal gå i oppfyllelse.

Her er en noen tips til hvordan du kan sørge for at du får nok penger, raskere.

1. Sett opp et nullbudsjett

Kanskje du allerede er på god vei til å oppfylle drømmen din, uten å vite det?

Lager du et budsjett, vil du lettere se om det er penger å hente til drømmesparingen din.

Min favoritt er et såkalt «nullbudsjett».

Kort fortalt er dette det du skal gjøre.

1. Kartlegg alle utgiftene dine i 1 til 3 måneder
2. Del utgiftene inn i ulike kategorier.
3. Legg sammen utgiftene i de ulike kategoriene.
4. Begynn å kutte så mye du kan og tør.

Å lage et nullbudsjett krever en viss innsats. Du kan du lese mer her.

Uansett kan resultatet bli mange ekstra tusenlapper til overs hver måned. Tusenlapper du for eksempel kan bruke til å betale ned ekstra på gjeld. Og til drømmesparing.

2. Bruk mindre penger

Er du kanskje ikke helt budsjettypen?

Ok.

Du må ikke sette opp et budsjett. Men du bør finne ut hvor pengene dine tar veien.

Når du vet hva pengene går til, er det lettere å avgjøre hva de ikke bør brukes på.

Bruk 1 til 2 måneder. Samle på hver eneste kvittering. Samle alle fakturaer. Du skal kunne redegjøre for hver eneste krone du bruker.

Nå skal du ta på deg de litt strenge brillene.

Gå igjennom forbruket ditt. Krone for krone. Så spør du deg selv: Hva kan jeg kutte?

Her er noen ideer som kan hjelpe deg i gang:

1. Forsikringer – Kan du få billigere forsikringer et annet sted?
2. Gjeld – Kan du få bedre rentebetingelser hos en annen bank?
3. Abonnementer – Kan du få et billigere mobilabonnement hos et annet selskap? Og trenger du strengt tatt alle abonnementene dine, slik som Netflix, Spotify og HBO?
4. Bruker du uforholdsmessig mye penger på take-awaymat?
5. Må du alltid bruke bilen? Hva med et busskort i stedet? Eller en sykkel? Eller føttene?

Sjansen er stor for at du blir overrasket. Det er ikke umulig å spare flere tusen kroner i måneden. Plutselig er drømmen ikke like fjern lenger.

3. Spør om du kan få mer i lønn

Har du en jobb hvor du forhandler lønna direkte med sjefen din? I så fall er dette en gylden anledning til å spe på de månedlige inntektene dine. Kanskje ikke voldsomt mye. Men alle monner drar.

Det finnes mange gode, og enda flere mindre gode råd om hva du skal gjøre, si og tenke når du forhandler om lønna di.

Her er noen av de bedre:

1. Forbered deg. Du kan trene på å bli en god forhandler. Og gode forhandlere får som regel mer i lønnsøkning.
2. – Kroppsspråk betyr mye for hvordan forhandlingene kommer til å gå. Ikke virk aggressiv. Prøv å fremstå som imøtekommende. Signaliser at du vil forhandle, sier karriereekspert Mette Manus.
3. Ifølge Manus avgjøres mye av utfallet i løpet av de første 55 sekundene.
4. Fokuser på det positive du har bidratt med. Fortell hvordan din jobb har hjulpet bedriften din.
5. Kan du tallfeste din egen innsats? Hvor mye den er verd i kroner og øre? Gjør det!

Du kan lese flere tips, fra både Mette Manus, og andre, hos E24.

… og bare så det er sagt… Slik bør du ikke forhandle…

4. Lei ut et rom

Har du et rom til overs? Du kan tjene penger på det. Lei det ut. Og du behøver ikke å leie ut det for år av gangen.

Mange firmaer har behov for rimelig innkvartering av sine ansatte for en kortere periode.

Mange universiteter og skoler trenger også midlertidig bosted for studenter og forelesere.

Og Airbnb, så klart.

Jeg vet om flere som sper på inntektene sine med pene summer hver måned fordi de leier ut ett eller flere rom noen netter i måneden.

Obs! Rommet, eller rommene du ønsker å leie ut, må selvsagt være i samsvar med din hjemkommunes lover og regler.

Er du i tvil? Ta kontakt med dem.

5. Skaff deg en ekstrainntekt

Nylig leste jeg om en ny generasjon arbeidstakere. De er unge. Og de vil ikke ha fast jobb. I stedet frilanser de. De tar på seg strøjobber. Og mange lever godt på dette.

Internettet har revolusjonert hvordan mange av oss jobber. Og det har skapt en rekke muligheter. Både for små og store inntekter.

Kanskje har du en hobby du kan tjene noen slanter på. Eller kanskje du har ferdigheter som andre er villige til å betale for.

Jeg har skrevet et innlegg med over 40 tips til hva du kan gjøre for å tjene noen ekstra kroner.

6. Arrester «lommetyvene»

Du la kanskje merke til at jeg skrev lommetyver i anførselstegn? For jeg tenker ikke på uærlige kjeltringer som fysisk tømmer vesker og lommer.

Våre «lommetyver» er alle småkjøpene du og jeg gjør – hver dag.

En kaffe på vei til jobben, en avis, og kanskje en pølse i lompe, på vei hjem.

Flere forbrukerøkonomer bruker begrepet «lommetyver» om småkjøp som ikke er nødvendige.

Hver for seg er ikke beløpene særlig store.

Men legger du dem sammen vil du kanskje bli overrasket. For det kan dreie seg om tusenlapper – hver måned.

Du kan gjøre flere ting for å ta knekken på små impulskjøp. Den kanskje beste øvelsen er denne:

Stopp opp, hver gang du er i ferd med å falle for fristelsen. Spør deg selv: «Trenger jeg egentlig denne colaflasken? Eller denne isen? Er det ikke bedre å sette pengene inn på morofondet mitt?»

Selvdisiplin er ikke lett. Men den kan være svært lønnsom…

7. Vis alle – også deg selv – hvor flink du er

De aller fleste av oss blir litt ekstra gira når vi ser at innsatsen vår gir resultater. Slik er det med sparing også.

Derfor er det lurt å synliggjøre hvor flink du er.

La oss tenke oss at du ønsker å spare til en drømmeferie for hele familien. Til dette trenger dere 50.000,- kroner.

1. Ta er stort papirark.
2. Tegn en stor stolpe – Ved bunnen skriver du 0,- kroner. Ved toppen skriver du 50.000,- kroner.
3. Hver gang du setter inn penger på morofondet, fargelegg stolpen så mye at det representer beløpet du setter inn.
4. Skriv hvor mye penger du setter inn også.

Gjør du dette, blir «jobben» din veldig mye mer synlig. Og sparingen vil bli morsommere. Bare prøv.

Det er få ting som slår godfølelsen av å se pengesøylen strekke seg stadig høyere mot det endelige målet.

Appene kan hjelpe deg

Det finnes apper du kan bruke også. DnB har allerede lansert sin egen spare-app. I tillegg jobber både Nordea og Storebrand med å lage apper, de også.

Alle appene skal få deg til å spare. Og alle bruker visualisering.

• Du laster opp et bilde av det du vil spare til.
• Du skriver hvor mange penger du trenger.
• Hver gang du setter av penger til sparing, ser du hvor mye nærmere målet du har kommet.

Har du tips?

Dette var noen få og enkle tips til hvordan du kan spare, i stedet for å låne, til noe du ønsker deg. Det finnes garantert flere tips.

Har du et? Ta kontakt. Bruk skjemaet på denne siden.