Et nullbudsjett hjelper deg med å spare mange penger – Slik setter du det opp

I mange år hadde jeg et anstrengt forhold til penger. Jeg tjente så klart mindre enn jeg fortjente (ifølge meg selv, i alle fall…). Og betalte for mye i skatt. Og så videre, og så videre…

Jo, jeg hadde passe kontroll på faste utgifter. Husleie, strøm og telefon.

Men rett som det var, dukket det opp «magetrøbbel». Du vet, regninger som gir deg en litt vond klump i magen.

Og – rett som det var (igjen) – var kontoen tom. Neste lønningsdag var én, og noen ganger, flere uker unna.

Den «perfekte» stormen oppstod når både kontoen og kjøleskapet var tømt, og det dumpet «overraskende» regninger ned i postkassa. Da var ikke undertegnede særlig høy i hatten, du.

Her kunne jeg kommet med et utbrudd.

Jeg kunne ha skyldt på staten. Og på skolen. For at privatøkonomi ikke er et skolefag. Men det ville vært urettferdig. Mitt økonomiske rot er bare min skyld.

Jeg skjønte at noe måtte gjøres. Jeg var møkka lei av å få vondt i magen ved postkassa.

«Skaff deg et budsjett», sa noen.

«Budsjett?», tenkte jeg.

Det hørtes da fryktelig kjedelig ut. Jeg så for meg at det bare var regnskapsfolk og revisorer, i grå dresser og innesko, som kunne finne en salgs pervers glede i tall og kolonner.

Så feil kunne jeg ta… Budsjett er bra. Og morsomt. Slik som statsbudsjettet, for eksempel…

Budsjett er bra, ja nesten sexy

Et av mine favorittnettsteder heter «Budgets are $exy». Navnet er ikke gæern’t, skjønner du.

Nei, jeg blir absolutt ikke opphisset av budsjettene mine. Men det føles godt å ha kontroll. For det gir et budsjett deg: Kontroll.

Allikevel svarer 3 av 4 nordmenn at de ikke har et budsjett for å holde styr på pengene sine.

Litt av grunnen kan være at budsjetter er skumle. For når du ser hva pengene dine går til, kan det gå kaldt nedover ryggen din.

Jeg ble i alle fall småskjelven når jeg så hvor mange av mine penger tok veien.

Det beste budsjettet

Jeg har prøvd flere typer budsjett. Nå har jeg funnet ett som fungerer for meg. Og det fungerer for millioner av andre.

Og ikke nok med det.

Mange eksperter på privatøkonomi sverger til denne typen budsjett: Et nullbudsjett.

Så, hva er et nullbudsjett?

Enkelt forklart: Et nullbudsjett sørger for at du alltid kommer ut i null. Hver måned.

Inntektene dine minus utgiftene dine = 0,-.

Men kanskje ikke slik du tror.

Tanken er at du skal gi en «jobb» til hver eneste krone du tjener. Alle pengene dine skal brukes fornuftig.

Det er en tvist. Og den er viktig å være klar over.

For at nullbudsjettet skal fungere, må du bruke denne månedens inntekter til å betale kommende måneds utgifter.

Et nullbudsjett tvinger deg til å gi hver eneste krone en fornuftig jobb. Det kan være sparing, nedbetaling av gjeld eller betaling av utgifter.

For en krone «uten en fornuftig jobb» kommer til å bli brukt opp – Ofte skjødesløst. Uten mål og mening.

Det er derfor jeg liker nullbudsjettet. Hver eneste krone tjener et formål. Et klokt og fornuftig et.

Hvordan setter du opp et nullbudsjett?

Et nullbudsjett passer for de fleste. Så hvorfor bruker ikke alle det, da?

Vel, det krever en del jobb å sette det opp. Dermed faller de som ønsker seg en «quick-fix» fort ifra.

Men bretter du opp armene og gjør jobben, kan belønningen bli mange tusen kroner spart i løpet av et år.

Dette er hva som må til:

(Det kan være lurt å bruke Microsofts Excel til denne øvelsen. Eller Calc fra OpenOffice-pakken, som er gratis.)

1. Bruk 1 til 3 måneder på å kartlegge forbruket ditt.

I nullbudsjettet teller hver eneste krone. Derfor må du overvåke forbruket ditt. Hver eneste kvittering skal med – Hver eneste krone skal gjøres rede for.

Det er mange måter å gjøre dette på:

• Ta vare på alle kvitteringer – Store som små. Du vet den lille sjokoladebiten du unner deg innimellom? Den skal også med. Husk å be om kvittering.
• Sjekk nettbanken. Der finner du oversikten over alle regningene du betaler.
• Har du kredittkort? Sjekk utskriftene dine.

Det er viktig at du får med deg alt. Absolutt alt.

2. Lag en liste med utgiftskategorier

Henger du fortsatt med? Bra!

I så fall har du snart en pen bunke med kvitteringer, bank- og kortutskrifter foran deg.

Nå skal du lage kategorier.

Lag en liste med kategorier for de vanligste utgiftene dine. Listen vil så klart variere fra person til person. Men for å gi deg et brukbart eksempel, har jeg laget en liste basert på Sifos referansebudsjett:

1. Gjeld
2. Strøm
3. Telefon
4. Forsikringer
5. Bilutgifter
6. Transportutgifter
7. Mat og drikke
8. Klær og sko
9. Takeaway-mat
10. Kosmetikk og personlig pleie
11. Leker
12. Mediebruk
13. Husholdningsartikler
14. Møbler
15. Hobbyer
16. Fritidsaktiviteter

I tillegg bør du lage en diverse-kategori. En kategori for sporadisk pengebruk. (Den sjokoladen jeg nevnte, passer kanskje best i en slik diversekategori…)

3. Plasser alle utgiftene i hver sin kategori

Nå kommer en ny, stor jobb (du er herved advart). Nå skal du gå gjennom alle utskriftene og kvitteringene dine.

Hver utgift skal plasseres i hver sin kategori. Og igjen – Alle kroner skal med.

4. Legg sammen utgiftene dine

Har du plassert alle utgiftene der de hører hjemme? Flink pike! Eller flink gutt!

Nå kan det komme noen høylytte «Wow!», «Jøss», eller «Herremin!»…

Du skal nemlig legge sammen tallene i hver kategori. Du skal finne ut hvor mye du bruker i måneden, i de ulike gruppene.

Så summer hver kategori – hver for seg.

5. Sett inn nye summer i så mange kategorier som mulig

Det er på tide med en forandring. Å se svart på hvitt hva pengene går til, kan være ubehagelig. Nå har du alle forutsetninger for å gjøre det mer behagelig for deg selv.

Gå igjennom hver kategori. Vær både streng og fornuftig. Målet er å redusere så mange summer som mulig.

• Bruker du for eksempel 8.000,- kroner på mat i måneden? Kan du redusere dette til 7.000,-? Eller enda bedre, 6.500,- kroner?
• Telefonutgifter på 2.100,- i måneden? Prøv å kutte dette til 1.800,- for eksempel.
• Og takeawayen på 500,- per måned? Hva med å stryke denne kategorien helt og holdent? Altså 0,-?

6. Belønningen

Etter både mye jobbing og til dels smertefulle kutt, er det bare rimelig med en belønning. Og den kommer nå.

1. Summer alle de nye utgiftene dine – Altså utgiftene etter at du har kuttet i dem.
2. Finn frem lønnslippen din.
3. Trekk utgiftene fra inntektene dine.

For de fleste dukker det nå opp et overskudd. Ofte et pent et. Kanskje flere tusen kroner.

Hurra!

Men vi er ikke helt ferdig.

Nå skal du putte overskuddet tilbake i det nye budsjettet ditt. Husk – Hver eneste krone skal ha en god jobb.

Du kan…

1. Betale inn ekstra på gjelden din.
2. Sette dem på en sparekonto.
3. Kjøpe fondsandeler.
4. Bruke dem til å bygge opp en bufferkonto.

(Å la overskuddskronene jobbe i fritids- eller hobbykategorien din er ikke en god jobb…)

Unntaket

Ikke alle vil se et overskudd etter å ha kuttet i utgiftene. Da er det ingen bønn forbi. Du må frem med kniven igjen. Du må kutte enda mer…

Det store bildet

Begynner du å se det store bildet?

Målet er at du skal spare penger. Ved å kutte i forbruket. Pengene du sparer, skal du bruke til å øke din økonomiske frihet.

Følger du budsjettet ditt slavisk, vil du ikke lenger sløse bort en eneste krone. Og da min venn, hører du hjemme blant dem som kommer til å leve godt. Uten større økonomiske bekymringer.

Én måned i forkant

Tvisten med et nullbudsjett er denne: Du bruker forrige måneds inntekter til å betale denne månedens utgifter.

Du bruker denne månedens inntekter til å betale neste måneds utgifter.

Og slik fortsetter det.

Men hvordan kommer vi oss dit? Hvor skal vi ta pengene fra, slik at vi ligger 1 måned i forkant?

De fleste av oss må spare.

Jo, du kan fremskynde prosessen ved å spe på inntektene dine.

Men de aller fleste vil trolig ikke komme i mål, hvis de ikke setter av penger hver måned for å bygge opp overskuddet de trenger.

En god del av jobben er allerede gjort. For nå vet du ganske nøyaktig hva dine månedlige utgifter er.

Dermed trenger du bare å sette av nok penger. Når du har nok til å dekke utgiftene dine, er det bare å sette i gang.

Når du ikke mottar fast lønn

Er du lønnsmottaker, er det ikke noe hokus pokus. Du vet hvor mye penger du mottar hver måned.

Men hva med oss som ikke mottar et fast beløp hver måned.

Kanskje du er frilanser? Eller selvstendig næringsdrivende?

Da er du ganske sikkert vant med at inntektene varierer. En måned er rene pengefesten. Den neste kan være en økonomisk ørken.

Et nullbudsjett vil allikevel fungere. Du samler bare sammen forrige måneds inntekter for å betale inneværende måneds utgifter.

Men det kommer trange tider. Måneder hvor inntektene ikke er like gode.

Bruk disse månedene til å se hardt og nøye på forbrukskategoriene dine. Finnes det fortsatt pengelekkasjer du kan tette?

Og hva med de gode månedene?

Jo, bruk de gode tidene til å sette av mer til sparing og gjeldsutslettelse.

Du kan, for eksempel, spare en ekstra stor sum penger de månedene inntektene er gode. Så kan du bruke de oppsparte pengene på utgifter i måneder hvor inntektene er lavere. For eksempel når du skal ha ferie.

Et praktisk eksempel

Jeg vet. Det er en del info å fordøye. Et nullbudsjett kan virke som en komplisert sak.

Men det er ikke det, skjønner du.

Jeg skal vise hva jeg mener. Her er et praktisk eksempel.

Møt familien Hansen. De har valgt å ta i bruk et nullbudsjett.

Først overvåker de forbruket sitt. Dette er hva de bruker penger på i løpet av en typisk måned:

1. Gjeld: 12.000,-
2. Strøm: 2.900,-
3. Telefon: 1.900,-
4. Forsikringer: 5.400,-
5. Transportutgifter: 5.500,-
6. Mat og drikke: 10.400,-
7. Klær og sko: 1.600,-
8. Kosmetikk og personlig pleie: 800,-
9. Mediebruk: 2.400,-
10. Husholdningsartikler: 400,-
11. Møbler: 1.300,-
12. Fritidsaktiviteter: 3.400,-

Til sammen: 48.000,- kroner.

Når familien Hansen er dønn ærlige overfor hverandre, innser det at en god del av pengene går til unyttige ting.

Så de de tar frem en skarpere øks. Og de begynner å kutte.

Slik ser deres nye budsjett ut:

1. Gjeld: 12.000,-
2. Strøm: 2.900,-
3. Telefon: 1.400,-
4. Forsikringer: 5.400,-
5. Transportutgifter: 4.000,-
6. Mat og drikke: 9.000,-
7. Klær og sko: 800,-
8. Kosmetikk og personlig pleie: 300,-
9. Mediebruk: 1.400,-
10. Husholdningsartikler: 400,-
11. Møbler: 500,-
12. Fritidsaktiviteter: 2.000,-

Til sammen: 40.100,- kroner.

Familien Hansen gjorde en del, mindre smertefulle, justeringer i forbruket sitt. Og vips! Plutselig hadde de nesten 8.000,- kroner til overs, gitt. I måneden!

Dette er penger familien nå kan bruke til å betale ned ekstra på gjeld. Eller spare. Eller de kan investere pengene.

Det er verdt å merke seg at familien trolig kan spare enda mer. For de har ikke gjort noe for å redusere utgifter som strøm, lån eller forsikringer, for eksempel.

Her kunne de trolig ha spart enda en tusenlapp i måneden – minst!

Noen tips på tampen

Et nullbudsjett vil gi deg økonomisk frihet. Raskere. Du kan bli gjeldfri mange år tidligere. Og du kan gå inn i alderdommen med en vesentlig større pengesekk enn ellers.

Dette er grunnene til at jeg like denne budsjettformen:

• Et nullbudsjett tvinger deg til å skaffe deg en oversikt over forbruket ditt.
• Det «tvinger» deg til å planlegge hvordan du skal bruke pengene dine.
• Det sørger for at du ikke kaster penger ut av vinduet. Hver krone skal ha en «jobb». Alle «småjobbene» gjør deg rikere.

Men… Slike metoder for sparing og gjeldsutslettelse er aldri bedre enn personen som kontrollerer dem.

Derfor: her er 4 tips som sørger for at du får et best mulig resultat.

1. Få med deg alt – Absolutt alt!

Et nullbudsjett fungerer ikke om du ikke får med deg alt. Inkluder alt forbruk. Selv den minste krona skal med.

2. Ta i så det monner – Skriv med gaffel!

En del utgifter er variable. Mat, strøm, telefon. Slike kategorier kan være vanskelige å estimere.

Noen kan bli fristet til å bruke en lavere sum enn virkeligheten.

Ikke fall for fristelsen. Gå i motsatt retning. Overestimer – Så det monner. Det er bedre å ta i for mye enn for lite.

3. Overvåk forbruket hele tiden – minst 1 gang i uka

Det er viktig at du beholder kontrollen. Sjekk den økonomiske ståa minst 1 gang i uka. Også etter at du har tatt i bruke nullbudsjettet ditt

Fortsett med å samle kvitteringer og fakturaer. Legg sammen de ulike beløpene.

Hvordan ligger du an? Ligger du foran skjema? Eller har du brukt litt for mye?

Bruk disse ukentlige seansene til å justere forbruket ditt.

4. Vær forberedt – Det vil komme nedturer!

Vi kommer alltid til å bruke penger. Derfor må vi alltid budsjettere. Og vi må følge med på forbruket vårt – Hele tiden.

Når vi gjør det, har vi kontroll. Ikke minst når nedturene kommer. For det gjør de.

Kanskje oppdager du at setter av for lite til mat? Kanskje må bilen repareres? Eller hva med en ubehagelig stor regning fra tannlegen ingen kunne forutse?

Så lenge du har kontroll og oversikt, er slike nedturer ikke like skumle.

Du ser rolig over tallene dine og finner ut hvor du skal ta pengene fra. Du kommer aldri til å få vondt i magen mer på grunn av økonomiske overraskelser.

Vel, du blir kanskje ikke helt kvitt det ubehagelige suget i magen. Men det blir i alle fall mindre. Det lover jeg.

Du kan jo la være…

Vi er flinke til å kose oss her opp i nord. Og når vi skal kose oss, unner vi oss som regel noe ekstra. Noe som koster penger. Noe unyttig.

Jeg skal ikke sette meg selv på en pidestall. Jeg har da kost meg nok i livet, jeg også.

Jeg skal heller ikke komme her og fortelle deg at du skal ofre ditt og kutte ut datt. For det har jeg ingen ting med, så klart.

Når det er sagt…

Nå har du fått oppskriften. Oppskriften på hvordan du blir raskere gjeldfri og tidligere rik.

Nullbudsjettet gir deg en total oversikt over pengene dine. Hvilke som kommer inn. Og hvilke som forsvinner.

Det gir deg muligheten til å stoppe de unødvendige lekkasjene. Du vet, de som hindrer deg fra å bli kvitt gjelda raskere. De som sørger for at du aldri får mer til overs…

Å få et nullbudsjett til å virke, krever at du ofrer noe. At du gir slipp på mindre gode vaner.

Jo, jeg vet. Det er ikke bare lett å kvitte seg med økonomiske uvaner. Hadde det vært det, ville alle gjort det…

Les mer: 7 gode pengevaner som gjør deg rikere. Slik får du dem til å fungere

Alle bilder: Shutterstock, Kilder: The Simple Dollar, Well Kept Wallet, Lifehacker