7 gode pengevaner som gjør deg rikere. Slik får du dem til å fungere

Du har sikkert hør at en «… gammel vane er vond å vende»? Dette gjelder både de dårlige og de gode…

Dette innlegget handler om de gode vanene. De gode økonomiske vanene.

Men før vi ser mer på hva de er, må vi finne ut hvordan du kan gjøre en handling til en vane.

Hvordan lage en vane?

En vane er en nesten ubevisst handling. Gjør du handlingen mange nok ganger, vil du snart utføre den automatisk.

Men hvor lang tid tar det å etablere en vane?

21 ganger.

Ekspertene var lenge enige om at når du utførte en handling 21 ganger, hadde du gjort den til en vane.

Slik er det ikke lenger.

I 2009 samlet forskere ved universitetet i London 96 mennesker. Alle fikk i oppgave å skape en enkel vane, slik som å alltid drikke en flaske vann før lunsj. Eller å jogge i 15 minutter før middag.

Forskerne fulgte forsøkspersonene i 12 uker.

Hva de kom frem til?

At det i snitt tar 66 ganger å forme en vane.

Så betyr det at du må betale regningene dine i tide 66 ganger før det er blitt en vane?

Nei.

Mye av hemmeligheten ligger i å ville skape gode vaner. Ikke hvor mange ganger du gjør det.

Det viktige er ikke å repetere en handling 10 eller 1.000 ganger. Det er viljen, ønsket om å lage gode vaner, som hjelper deg.

Så glem tall og antall repetisjoner. Fokuser på oppgaven – fra den ene gangen til den andre. Si til deg selv at dette er bra ting å gjøre. At dette er en god vane.

Er du klar? Klar til å forme gode, økonomiske vaner? Bra! Her kommer den første.

1. Betal regningene dine i tide

Dette er en supergod vane. Legg både sjel og stolthet i å gjøre opp for deg før betalingsfristen går ut. Alltid

Den gode samvittigheten er en ting.

Kredittscoren din er en annen. For slurver du her, kan det bli vanskelig for deg å ta opp lån, eller å kjøpe en ny telefon, for eksempel.

Hvordan gjør det til en vane?

• Betal regningene dine 2 ganger i måneden.
• Bruk avtalegiroer for gjentakende regninger.
• Lag en forfallskalender – Skriv inn betalingsfristen for alle regningene dine.

2. Lag et månedlig budsjett

Dette er også en veldig god, økonomisk vane. Og du trenger bare å «gjøre jobben» 12 ganger i løpet av et år.

Får du dårlige ilinger bare du hører ordet «budsjett»?

Prøv å se annerledes på det. Et godt budsjett er et veldig kraftig verktøy. For deg, og økonomien din.

Hvordan gjøre det til en vane?

Husker du forfallskalenderen fra det forrige punktet? Bruk gjerne den til å minne deg selv om at du skal lage et nytt månedsbudsjett når du nærmer deg slutten av hver måned.

3. Vær forberedt på ruskevær

Livet er uforutsigbart. Og fordi økonomien går hånd i hånd med små og store begivenheter, kan uforutsette hendelser få store konsekvenser for lommebøkene våre.

Du vet, en bil som plutselig streiker, en vaskemaskin som går i stykker eller en periode hvor du står uten jobb.

Den gode nyheten er at det er mulig å forberede seg.

Har du en såkalt bufferkonto, eller en krisekonto om du vil, er du mye bedre rustet til å takle det livet slenger i trynet ditt.

Slik blir en bufferkonto en vane

1. Opprett en egen krisekonto i banken. Den skal kun brukes i nødstilfeller.

2. Sett av penger på kontoen – Helst 2 til 3 månedslønner.

Å lage en bufferkonto er faktisk noe av det første du bør gjøre. Den bør være på plass før du begynner med sparing.

Og 2 til 3 månedslønner?

Da mener jeg 2 eller 3 ganger det du får utbetalt i lønn, etter at skatten er trukket fra.

3. Fyll opp bufferkontoen så snart du har brukt av den.

Så vaskemaskina gikk faktisk i stykker, ja?

Prioriter å bygge opp bufferkontoen igjen. Målet er at den skal ha like mange penger som før vaskemaskinen røyk, så raskt som mulig.

4. Lær deg å investere eller å spare – Og gjør det til en vane

Jeg leste nylig at norske menn og kvinner sparer stadig mindre. Det er synd. For sparing er en veldig god vane.

Sparer du, slipper du å ta opp lån for å skaffe deg ting du trenger. Eller ønsker deg.

Vi bør heller ikke ta for gitt at staten skal dekke alt for oss når vi blir pensjonister. Så sparing, med tanke på et godt liv etter at man har gjort sitt som arbeidstaker, er viktigere enn noensinne.

Hvordan gjøre sparing til en vane?

1. Hva slags spareform?

Du kan kjøpe aksjer. Du kan investere i eiendom. Du kan sette pengene i banken eller i et fond. Uansett – Det er ikke ubetydelig hvordan du sparer.

Bruk litt tid. Snakk med gode rådgivere. Sett deg inn i fordelene og ulempene med de forskjellige spareformene før du bestemmer deg.

2. Hvor mye skal du spare?

Bruk budsjettet ditt. Finn ut hvor mye penger du har til overs hver måned.

Økonomiske rådgivere anbefaler at du starter med 5 % til 10 % av den utbetalte lønna di, hver måned. Men dette er bare en rettesnor.

Det er bare du som kan avgjøre hvor mye du skal sette av i måneden til sparing.

Sagt på en annen måte: Ikke sett av så mye til sparing at du har vansker med å gjøre opp for deg. Når det er sagt… Du bør sette av såpass at det monner.

3. La det gå automatikk i det

Bruk nettbanken. Lag en sparekonto. Opprett et autotrekk slik at sparesummen trekkes automatisk fra lønnskontoen til sparekontoen.

I noen banker kan du også opprette et autokjøp av fondsandeler.

5. Følg med på hvordan du gjør det økonomisk

«Det du ikke vet, har du ikke vondt av», heter det.

Vel, i vårt tilfelle stemmer ikke dette i det hele tatt. Jo mer vi vet om hva som skjer med pengene våre, desto bedre.

Å følge med på forbruket er en god vane. Slik får du den til å feste seg:

1. Sjekk nettbanken jevnlig

Det er en god øvelse å se over inntekter og utgifter. Du bør for eksempel sjekke at utgiftene, som er listet opp i nettbanken, stemmer med kvitteringene du har tatt vare på.

Logger du deg inn i nettbanken jevnlig, er det også lettere å holde oversikten over alle regninger som dukker opp i form av efakturaer og autogiro.

2. Bruk bankenes egne verktøy

Flere banker har verktøy som gjør det enklere å overvåke forbruket.

DnB har for eksempel «Min økonomi».

Denne funksjonen viser deg alle pengebevegelsene på kontoen din. Og med litt egeninnsats kan du sørge for at verktøyet gir deg en total oversikt over pengebruken din, helt automatisk.

3. Har du kredittkort? Sjekk utskriftene

Har du et kredittkort, får du som regel en regning hver måned. Regningen skal vise trekkene på kortet. Sjekk at dette stemmer med kvitteringene dine.

4. Og, ja – Ta vare på alle kvitteringer. Og sjekk dem nøye

Kvitteringer er et verdipapir. Ta vare på dem. De er verdifulle hvis det viser seg at noe er galt med varen du har kjøpt. Og de hjelper deg med å holde oversikten over hvor mye penger du bruker.

Du bør også sjekke at beløpene stemmer. Det finnes mange eksempler på at en vare har 2 priser: én i butikkhyllene – En helt annen i kassa.

6. Gjør det til en sport å spare penger når du handler

Mange av oss kan bli flinkere til å lete etter de gode tilbudene.

Jo, jeg skjønner at det enkle ofte virker å være det beste. For det å finne de billigste varene tar tid. Og i en travel hverdag bryr mange seg mindre om hva ting koster. Det er om å gjøre å komme seg hjem til middagen raskest mulig.

Det finnes en løsning…

Planlegging

Gjør det til en vane å planlegge innkjøpene dine. Fra dag til dag. Eller fra uke til uke.

Sett av litt tid, gjerne på kvelden, når ting rundt deg har roet seg. Når du har godt med tid, er det lettere å finne de gode kjøpene, enten det er matvarer, klær eller en ny sykkel til minstemann.

Det finnes flere verktøy som hjelper deg:

• Sjekk tilbudsavisene fra de ulike matvarekjedene.
• Har du takket nei til reklame i posten? Det finnes apper som viser deg alle tilbudene.
• Bruk Forbrukerrådets tjeneste «Sjekk Dagligvarer» for å finne de billigste matbutikkene nært deg
• Takk ja til butikkenes bonusordninger. Du kan spare flere tusen kroner i året.
• Bruk en tjeneste som prisjakt.no for å sammenligne priser.

Klarer du å gjøre selve planleggingen til en vane, har du kommet langt. Da vil hver krone du sparer føles som en liten seier.

7. Bruk mindre enn du tjener

Dette punktet kan virke selvsagt. Men det er det ikke. Norske forbrukere bruker ofte mer enn de tjener.

Resultatet?

Mange får ikke endene til å møtes. Lønningsposen er tom flere dager før den fylles opp på nytt. I slike situasjoner er veien dessverre kort til både forbrukslån og hodeløs bruk av kredittkortet.

Medisinen?

Beklager. Det finnes ingen snarveier.

Opplever du at pungen er tom før du får lønn igjen? Da er du nødt til å brette opp ermene. Før du gjør det til en vane å bruke mindre enn du tjener, må du ta kontroll over situasjonen.

1. Finn ut hvor pengene tar veien hen (se punkt 5)

Vær dønn ærlig. Ta vare på alle kvitteringer. Gjør dette i 3 til 4 måneder.

2. Plasser utgiftene i et budsjett (se punkt 2)

Husker du budsjettet fra punkt 2? Bra! Bruk dette som en mal. Legg inn alle inntekter og utgifter.

Går du i minus? Da er det ingen vei forbi det neste punktet, dessverre…

3. Kutt utgifter

Jeg må advare deg. Dette kan komme til å gjøre vondt… Men du er bare nødt til å kutte i utgiftene dine.

Se på alt du har betalt for de siste 3 til 4 månedene.

Hva kan du klare deg uten? Er det utgifter du kan redusere? Kan du for eksempel klare deg med et billigere mobilabonnement og lavere fart på internettforbindelsen?

Husk at alle monner drar.

Målet er at utgiftene dine skal være lavere enn inntektene dine.

Hvordan gjøre et sunt forbruk til en vane?

Et godt budsjett er gull verdt for denne vanen. Budsjettet plasserer deg i førersetet. Det hjelper deg med å planlegge pengebruken din.

1. Sett av litt mot slutten av hver måned.
2. Sett opp budsjettet for den kommende måneden.

Når du gjør dette, vil du se 3 ting:

1. Hvor mye penger som kommer inn (inntekter).
2. Hvor mye penger som går ut (utgifter).
3. Hvor mye du har til overs etter at alle, faste utgifter er betalt.

Med denne kunnskapen er det fullt mulig å alltid havne på plussiden – livet ut…

Ta kontrollen – Bli sjef over eget liv

Pengene styrer oss. Slik bør det ikke være. Det bør være omvendt. Det bør være vi som styrer pengene.

Men har du et planløst forhold til hva du tjener og forbruker, vil pengene alltid ha kontrollen.

De gode vanene som jeg har listet opp over, gir deg kontrollen.

Nei, det er ikke noe du gjør over natten. Å lage vaner tar tid, som sagt. Og det krever en god del arbeid.

Men belønningen som venter på deg på i den andre enden, er verdt strevet. Jeg lover!

Kilde: The Simple Dollar