9 økonomiske uvaner som kan gi deg store, økonomiske problemer

Hvor mange av dem kjenner du igjen?


Økonomiske problemer! Jeg grøsser nesten hver gang jeg hører disse to ordene i samme setning. For jeg har vært der selv.

Jeg vet hvordan det kjennes å ikke ha nok til å betale det jeg skylder. Jeg husker fortsatt ubehaget jeg følte de gangene jeg måtte be sjefen om et forskudd på lønna… Eller de gangene jeg måtte ringe en av foreldrene mine for å låne penger…

Med slike vansker, prøver mange av oss å finne noe eller noen å skylde på. «Lønna er for dårlig»… «Vi betaler for mye skatt, her i landet!»…

Men… Sannheten er, ofte nok, at vi har oss selv å takke.

Det er vi, og de dårlige vanene våre, som sender oss ut på glattisen.

Her er noen av verstingene. Og hva du kan gjøre for å unngå dem.

1. Du tar opp litt mer gjeld. Igjen. Og igjen…

«Litt gjeld skader vel ikke…»

Nei, det er mulig det.

Problemet er dette:

  • Vi låner ikke bare én gang. I snitt øker norske kvinner og menn gjelden sin med 100 milliarder i året.
  • Vi kvitter oss altså ikke med gjeld – Vi skaffer oss mer!

En tur til syden, nytt kjøkken, ny bil. Mange av oss låner penger til dette.

Til slutt sitter mange på en tikkende bombe. Man er bare et rentehopp eller en nedskjæring unna økonomisk katastrofe.

Hilde Louise Asbjørnsen oppsummerer det godt i denne sangen (fremført foran en et publikum bestående av eiendomsmeglere…)

Hva kan man gjøre?

Ikke skaff deg mer gjeld! Begynn å spare i stedet.

Synes du sparingen går sakte?

Ok… Selg ting du ikke lenger har bruk for. Eller skaff deg en ekstrainntekt.

2. Du anstrenger deg ikke for å redusere gjelda

Vi har til sammen 3.000 milliarder (!) kroner i gjeld. Mange av oss gjør få, eller ingen, anstrengelser for å kvitte oss med den raskere.

Vi betaler minimumsbeløpet hver måned. Ikke et øre mer.

Mange kommer til å ha gjeld resten av livet. Og når renten stiger, kan den bli en særdeles klam klump om foten.

Gjeld er som en kvise.

Jo, man kan leve med den. Men man vil helst bli kvitt den. Så raskt som mulig.

Hva kan man gjøre?

Det er mulig å bli kvitt gjeld mye raskere. Men det krever innsats og disiplin.

«Snøballmetoden» og «snøskredmetoden» går begge ut på å betale ekstra på ett av lånene du har. Så mye som mulig.

Når du er kvitt dette ene lånet har du en del penger til overs. Disse bruker du til å gå løs på det neste lånet.

Og slik fortsetter du.

Gjør du dette, blir du gjeldfri langt tidligere enn hvis du hadde fortsatt med å betale minimumsbeløpet hver måned.

Du kan lese mer om disse metodene her.

3. Du setter ikke opp et budsjett

Kun 1 av 4 nordmenn setter opp et budsjett. Det er lite. For et budsjett er kanskje ditt viktigste verktøy for å unngå en økonomisk kollaps på privaten.

  1. Et godt budsjett gir deg oversikten over hvor mange penger som kommer inn. Og – ikke minst – hvor mange penger som går ut igjen.
  2. Kanskje enda viktigere: Du ser hvor det er mulig å spare og kutte.

Hva kan man gjøre?

Lær deg å sette opp et budsjett. Det er verdt det. Alternativet – å stole på at du kan ha oversikten i hodet – kan gi deg en solid bakrus…

4. Du handler på impuls

Mange av kjøpene våre, skjer på impuls. Vi får plutselig lyst på en ny jakke, en tur til syden eller en ny bil.

Så vi drar frem kredittkortet, lukker øynene og kjøper oss et øyeblikks velbehag.

Hvis vi i tillegg gjør dette uten et budsjett, risikerer vi å skape den «perfekte stormen» for privatøkonomien vår.

Nei, jeg sier ikke at du ikke skal unne deg ting.

Men mange hopper fra det ene, dyre impulskjøpet til det andre. Og da er det fare på ferde.

«Luksusfellen» på TV3 vil ha nok kandidater å velge blant i mange år fremover, for å si det sånn…

Hva kan man gjøre?

Trekk pusten! Og planlegg.

1. Gi deg selv et impulsforbud

Planlegg hver eneste handletur. Også når du skal kjøpe mat og dagligvarer.

2. Ta en «Time-Out»

Ok. Du har veldig lyst på en ny jakke. Greit nok. Men ikke kjøp den nå!

Ta et skritt tilbake. Gi deg selv 24 til 48 timer til å tenke over saken. Når tiden har gått:

  1. Se over budsjettet ditt.
  2. Har du egentlig råd til jakken?
  3. Har du like mye lyst på jakken nå, som for 2 døgn siden?

Mange ganger vil du oppleve at handlelysten har roet seg etter at du har sovet på saken.

Og, et mindre sug etter å trekke kortet, er bra for lommeboka di.

5. Du bruker opp alt du tjener

De fleste av oss får lønnsforhøyelser. Flere ganger i livet.

Mer penger å rutte med. Økt status, også hos dem som låner oss penger.

For mange innebærer en tyngre lønningspose at forbruket øker. Og det verste? Forbruket øker ikke i takt med inntektene. Det øker mer. Høyere inntekter betyr at man kan låne mer. Og dette er det mange som benytter seg av.

Lar man denne spiralen fortsette, går man gjennom livet uten å ha mer til overs. Aldri.

Hva kan man gjøre?

Forsøk å holde forbruket på et stabilt nivå, selv om lønna øker. Du må ikke låne penger til ny bil, bare fordi lønna har blitt høyere…

For mange år siden fikk jeg en solid bonus av min daværende arbeidsgiver. Bonusen var på hele 19.000,- kroner. Dette var mye penger for en ung mann.

Hvor lenger tror du jeg hadde pengene?

Etter én uke var det bare småpenger igjen. Jeg hadde handlet som en full sjømann.

Og vet du hva det verste er?

Ikke noe av det jeg kjøpte eksisterer i dag. Alt er borte.

Jeg kunne ha satt pengene i et fond. Et bra ett. Da kunne jeg ha sittet igjen med over 300.000,- kroner i dag, 25 år senere…

6. Du lever livet som om det ikke er en morgendag

18 % av alle nordmenn har ikke en krisekonto. 13 % sier at de har 10.000,- kroner, eller mindre, i oppsparte penger.

Så lenge livet er problemfritt, er ikke dette noe å bekymre seg for. Problemet er bare at livet ikke er problemfritt særlig lenge av gangen.

Plutselig ryker pc-en. Bilen streiker. Eller så får du en solid baksmell på skatten.

De som har en bufferkonto, løser flokene med pengene de har spart.

De som ikke har en buffer, må ofte låne penger for at problemet skal forsvinne. Og, som jeg skrev tidligere, gjeld er en kvise. Noe man ikke vil ha.

Hva kan man gjøre?

Lag en krisekonto. Ekspertene foreslår at den alltid bør inneholde to-tre månedslønner.

7. Du er ikke utro…

Vi blir flinkere. Men mange av oss kan trygt være mer utro.

I den lille bygda jeg vokste opp fantes det to banker.

Sparebanken og Postbanken. Man valgte alltid en av disse. Helst begge to. Ettersom alle kjente begge banksjefene, ville man holde seg inne med begge.

Å velge en bank i nabokommunen var uhørt. Selv om de kanskje hadde litt bedre betingelser.

Beklager. Men dette holder ikke i dag. Og heldigvis innser mange dette.

Stadig flere av oss bytter til en bank som gir oss bedre renter. Og til et billigere forsikringsselskap. Og en billigere strømleverandør.

De «utro» kan innkassere mange tusen, for ikke å si titusen, kroner i året.

Hva kan man gjøre?

Bytt til billigere leverandører. De som gir deg bedre betingelser.

8. Du lar «lommetyvene» herje

Bare så det er sagt: Dette er lommetyver i overført betydning – Alle de unødvendige småkjøpene vi gjør. Gjerne flere ganger om dagen.

En avis i kiosken, en kaffe på vei til jobb. Eller den ekstra pølsa på bensinstasjonen, pluss en liten godbit i matbutikken på veien hjem.

Alt i alt baller det på seg.

Småkjøpene blir raskt til store summer. Flere titusen kroner i året.

Hva kan man gjøre?

Lag kaffen hjemme. Hell den på en termos. Og stå imot fristelsene.

Her er et lite triks: Idet du er i ferd med å strekke deg etter sjokoladen i butikken, eller er på vei inn for å bestille en pølse med alt på…

Stopp opp! Tell sakte til 10.

Så spør du deg selv: jeg egentlig å bruke penger på dette?

Bare så det er sagt: Én kaffekopp, som koster 35,- kroner, 5 ganger i uka… Det er nesten 10.000,- kroner i året, det…

9. Du tenker «… alle de andre har, jo…»

En jeg kjenner har nettopp kjøpt en ny bil. En fin en. Da han kom hjem med den, samlet nabolaget seg for å beundre doningen. Det ble en del «wow!» og «for en bil!» den ettermiddagen.

Det stakk litt i magen.

Det var ikke direkte sjalusi. Heller mer av typen «skulle ønske jeg hadde råd til en slik bil, jeg også…»

Snart hadde underbevisstheten begynt å regne på hvor mye jeg måtte låne for å skaffe meg en like stilig en…

Den kan være temmelig ødeleggende for økonomien vår. Du vet, følelsen av at vi må holde tritt med familie, venner og naboer.

Har naboen pusset opp stua? Vel, vi kan ikke være dårligere. Spiller ingen rolle om vi må låne litt mer. Stua vår skal også til pers – koste hva det koste vil!

Og slik forsetter det. I en ond og evig sirkel.

Hva kan man gjøre?

Stå imot. Bekjemp tankene om at du også må ha, når «alle andre» har.

Nei, det er ikke lett.

Men prøv å fokusere på gevinsten:

  1. At du ikke skaffer deg mer gjeld.
  2. At du ikke bruker penger på ting som du faktisk ikke trenger.

Og den nye, stilige bilen? Det blir med drømmen. Bilen vi har nå fungerer aldeles utmerket, selv om den er 5 år gammel…

Kilder: The Simple Dollar, Frugal Rules


Del dette med dem du kjenner!

Sjekk disse, også